Vi bruker cookies (informasjonskapsler) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Ved å besøke siden aksepterer du at vi bruker cookies.Les mer om cookies her.
X
 
Siden er beregnet for helsepersonell

Om spirometri

Spirometri er en objektiv og reproduserbar lungetest som brukes til å vurdere grad av eventuell luftveisobstruksjon. Spirometri brukes som et verktøy både i forbindelse med diagnostisering og oppfølgning av lungesykdom. Man evaluerer spirometri resultatene ved å sammenligne den enkelte pasient’s resultat med referanseverdier (predicted). Disse er basert på alder, høyde, kjønn og rase.

Det er ikke anbefalt at pasienter utfører spirometriundersøkelse under en kols eksaserbasjon. Årsaken til dette er at testen vil være vanskelig å gjennomføre og målingene blir ikke tilstekkelig nøyaktig.

Når en skal stille diagnosen kols er spirometri én av tre sentrale kliniske parametre. De øvrige to er symptomer og risikofaktorer. En korrekt gjennomført spirometritest er påkrevd for å kunne stille en korrekt kols diagnose.

Instruksjon for gjennomføring av spirometri

Ved gjennomføring av en spirometriundersøkelse er samarbeid mellom pasient og den som leder testen helt avgjørende.

Det er viktig at pasient får god instruksjon og gjennomfører følgende:

  • Feste neseklemmen (Neseklype er ikke påkrevd ved en enkel spirometri som kun innbefatter maksimal ekspirasjon. Dersom måling av inspirasjon også inkluderes skal neseklype benyttes.)
  • Puste ROLIG UT til lungene er helt tomme
  • Puste ROLIG INN til lungene er fylt maksimalt med luft, og HOLDE PUSTEN (maksimalt inne)
  • Sette MUNNSTYKKET til munnen, bite forsiktig på munnstykket og lukk leppene tett omkring munnstykket
  • Pasienten må så PUSTE UT SÅ KRAFTIG OG RASKT HUN/HAN KAN, inntill lungene er helt tomme for luft og instruktøren sier: ” Takk, det holder.” Minimum 6 sekunder.

Viktige hensyn å ta ved bruk av spirometri

1. Forberedelse: Spirometriapparater må kalibreres jevnlig. Ved spirometrimåling bør man kunne få utskrift av ekspirasjonskurver og/eller at disse kurvene vises direkte i apparatets display. Dette er viktig for at man raskt skal kunne se om det foreligger tekniske problemer med apparatet eller om testen eventuelt er feil gjennomført. Den som leder testen må ha opplæring for å sikre god gjennomføring av spirometritester. Det er nødvendig med maksimal innsats fra pasienten for å unngå feilvurdering av testresultat og dermed feil ved diagnostisering og oppfølgning.

2. Bronkodilatering: Ved bruk av korttidsvirkende bronkodilatator anbefales følgende protokoll for måling av FEV1 post-bronkodilatator: 10-15 min etter korttidsvirkende beta2-agonist. 30-45min etter korttidsvirkende antikolinergikum administrert alene eller sammen med korttidsvirkende beta2-agonist.

3. Gjennomføring: Spirometri må gjennomføres med bruk av de riktige standardiserte prosedyrer. Den ekspiratoriske volum/tid-kurven bør være jevn og uten uregelmessigheter. Den maksimale ekspirasjonen må være minimum 6 sekunder. Vær oppmerksom på at hos enkelte pasienter med alvorlig sykdom kan det ta opptil 15 sekunder før platåfasen av tid/volum-kurven oppnåes. En spirometriundersøkelse innebærer 3 målinger. Variasjonen mellom de tre målingene bør ikke være mer enn 5% eller 100ml (uansett hvilke av disse 2 som eventuelt overstiges). FEV1/FVC-ratioen bør leses fra den av de tre tester som har best FEV1 og FVC.

4. Evaluering: Spirometrimålinger evalueres ved å sammenligne resultatene med referanseverdier (predicted). Disse er basert på alder, høyde, kjønn og rase. Begrenset luftveisstrøm bekreftes når en post-bronkodilatator test viser FEV1/FVC < 0,70.

Generelt om spirometri

Ved spirometri er følgende verdier sentrale:

FEV1 = Forsert ekspiratorisk volum det første sekund

FVC = Forsert vital kapasitet

FEV1/FVC = FEV1 i prosent av FVC (ratio)

GOLD Guidelines anbefaler å utføre spirometritest etter inhalering av en korttidsvirkende bronkodilatator (korttidsvirkende antikolinergika eller korttidsvirkende beta2-agonist). Dette for å minimere variabiliteten mellom den enkelte måling.

En post-bronkodilatator spirometri undersøkelse med FEV1/FVC < 0,70 vil bekrefte en vedvarende luftstrøms begrensing og kols. Pasienter med kols viser en redusert FEV1 og en redusert FVC. Pasienter med kronisk bronkitt kan ha normale spirometriverdier.

Ved kols har grad av reversibilitet ikke vist seg å tilføre diagnostisk informasjon, differensial diagnose kols versus astma, eller for å vurdere langtidseffekten av bronkodilatatorer eller kortikosteroider. Å gjøre en reversibilitetstest (f.eks pre- og post bronkodilatator eller kortikosteroider) er derfor ikke anbefalt ifm kols utreding og oppfølgning.

Referanser

  1. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD). Global Strategy for the Diagnosis, Management, and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease (Revised 2011). www.goldcopd.org

Spirometri

  • God veiledning/ informasjon til pasienten forutfor testen, og godt samarbeid pasient-lege/sykepleier under testen er grunnleggende for å få gjennomført en god spirometri-undersøkelse.1
  • I tillegg til kjønn og rase, husk å legge inn pasientens nåværende høyde og vekt for å få de riktige forventede verdier.1
  • En maksimal ekspirasjon skal vare i minst 6 sekunder.1
  • Husk å kalibrere spirometeret jevnlig - alle spirometre skal kalibreres.1

Alvorlighetsgrad kols

Bestemmes av summen av faktorene:1

  • Grad av symptomer og hvordan disse hemmer pasienten i hverdagen
  • Antall kols-forverrelser per år
  • Resultater fra en riktig gjennomført spirometriundersøkelse

Spirometri i praksis - se videoen

Boehringer Ingelheim Norway KS
Postboks 405
Hagaløkkveien 26
1383 Asker
Denne siden er beregnet på helsepersonell som definert i legemiddelforskriften. Er du helsepersonell?